Hvordan velge våtdrakt - alt du trenger å vite for å kjøpe en våtdrakt

Her er Fluid sin komplette guide /veiledning for hvordan du skal velge den rette våtdrakten for norske forhold til herre, dame og barn.

1. HVA ER EN VÅTDRAKT OG HVORDAN VIRKER EN NEOPREN VÅTDRAKT?

2. HVORDAN VELGE RIKTIG STØRRELSE PÅ EN VÅTDRAKT?

3. VALG AV RETT VÅTDRAKT TIL RETT BRUK:

1. Våtdrakt til kiting og windsurfing
2. Våtdrakt til surfing
3. Våtdrakt til wakeboard, vannski, tuber, etc.
4. Våtdrakt til svømming og snorkling
5. Våtdrakt til SUP og padling
6. Våtdrakt til dykking

4. VALG AV TYPE VÅTDRAKT

5. HVILKEN TYKKELSE PÅ VÅTDRAKTEN SKAL JEG HA?

6. VÅTDRAKTENS INNGANGS LØSNINGER:

1. Våtdrakt med glidelås bak
2. Våtdrakt med glidelås foran
3. Våtdrakt uten glidelås

7. VÅTDRAKTENS SAMMENSETTING OG SØMMER:

1. Overlock
2. Flatlock
3. Limt med Blindsøm (glued and blindstich)
4. Teipet
5. Forseglet (sealed)

8. TRENGER JEG EN FORET VÅTDRAKT?

9. VÅTDRAKT HETTE, SKO OG HANSKER:

1. Våtdrakt sko
2. Våtdrakt votter og hansker
3. Våtdrakt lue og hette

1. HVA ER EN VÅTDRAKT OG HVORDAN VIRKER EN NEOPREN VÅTDRAKT?

En våtdrakt er det som ligger i navnet – en VÅT DRAKT. Den skal ikke holde deg tørr, men slippe inn lite vann. Passformen er den viktigste faktoren når du kjøper en våtdrakt. Ideen er å fange vannet mellom kroppen og materialet våtdrakten er laget av. Varmen som genereres fra deg varmer vannet og i sin tur holder det deg varm. Hvis våtdrakten er for stor eller sitter løst rundt halsen, håndledd og ankler, så vannet fritt kan strømme gjennom drakten, betyr dette at den aldri vil varme opp vannet og du vil bli kald. Våtdrakter er derfor ikke noe man kjøper for å vokse inn i. Barn har generelt også høyere varmetap enn voksne og det er derfor ekstra viktig at man ikke kjøper ”vannposer” til barn.

Våtdrakter er laget av neopren gummi med et pålimt stoff på den ene eller begge sider for beskyttelse og for at drakten skal være grei å få på (gummi mot huden blir en lei drakt å få på seg). Neopren er ofte sort, men du kan få den i en rekke farger. Neopren er egentlig litt gulaktig, men farges svart. Ved innfarging av andre farger får man dårligere egenskaper, og den blir fortere stiv og dårlig. Vi har aldri fått noen god teknisk forklaring på dette, så foreløpig må vi bare akseptere at slik er det! Uansett hvordan våtdrakten er laget er det grunnleggende prinsippet det samme. Husk regel nr. 1 – det viktigste er at våtdrakten sitter bra!

2. HVORDAN VELGE RIKTIG STØRRELSE PÅ EN VÅTDRAKT?

Hvis du ikke allerede kjenner målene dine så følg vår størrelses guide for våtdrakter som ligger på hvert enkelt produkt.

Ikke alle merker bruker samme størrelse. En medium i Billabong er ikke nødvendigvis lik M i Prolimit.  Så når du har valgt våtdrakt er det viktig å kryss sjekker målene dine med den valgte våtdraktens størrelses guide, som er tilgjengelig på hver våtdrakt sin produktside. 

Er du usikker på hvor stram våtdrakten din skal være? Når du prøver den på, skal den passe deg som en ny hud. Du bør være i stand til å bøye deg ned og ta på tærne (eller så langt du vanligvis kan nå!) og ha full bevegelsesfrihet gjennom armer og skuldre. Du vil imidlertid heller ikke at drakten skal være posete noe sted, da det vil tillate kaldt vann kontinuerlig å renne gjennom drakten (dette kalles vanligvis spyling). Har du ikke benyttet drakt før kan det være uvant med noe som strammer. Er du usikker så skal den være så stram som mulig, men du skal kunne ha på deg drakten i flere timer uten at det er ubehagelig, Den skal ikke stoppe blod strømming, det skal ikke være vanskelig å puste, etc. De som ikke er vant til å ha på seg noe stramt synes det er ubehagelig med for eksempel slips og øverste skjorte knapp kneppet. Såpass MÅ du tåle! 

Sjekkliste for passform for våtdrakt:

• Tight Fit : Etter å ha tatt på våtdrakten og dratt igjen glidelåsen så sjekk om det er bulker eller folder i drakten. Sjekk om du har tatt den ordentlig på.
• Ikke noe ekstra materiale : Sjekk armhulene, nakken og brystet. Hvis det er ekstra materiale i disse områdene, bør du vurdere å gå ned en størrelse. Husk at det er mye viktigere at våtdrakten sitter tett til kroppen enn at den har perfekt lengde på armer og ben. Om den er noen centimeter for lang eller for kort har ikke dette noe å si for varmen. Om drakten er for vid eller for trang fungerer den ikke.

3.1 Våtdrakt til kiting og windsurfing

3.2  Våtdrakt til surfing

En surf-drakt har alltid nylon stoff eller tilsvarende på deler av yttersiden på drakten. Dette for å beskytte drakten mot slitasje når man sitter på brettet. I og med at man for det meste sitter / ligger nede i vannet når man surfer har ikke dette noen betydning for varmetap. Den tiden man står på brettet er veldig kort. I tillegg er surf drakten trangere i armene for enkel padling. En kortermet surf-drakt fungerer også fint som en sommer drakt for windsurfing, kite og annen vannsport. 

3.3  Våtdrakt til wakeboard, vannski, tuber, etc.

Det lages spesielle drakter for wakeboard og vannski med spesielle forsterkninger, etc. Skal du ha en våtdrakt til dette bruket for hobbybruk fungerer både windsurfing og surf drakter. Den tiden man står i vinden er ganske kort, og det gjør derfor ikke noe om drakten har nylon på yttersiden. Dette er som regel en fordel da slitasje er viktigere for dette bruket. Man sitter på brygger og båter og klatrer opp og ned. I og med at man ikke ligger lenge i vannet og benytter drakten ofte ved ganske høy luft temperatur kan man klare seg med en tynnere drakt. 

3.4  Våtdrakt til svømming og snorkling.

Her kommer det mye an på hvilket aktivitets nivå man skal legge seg på og selvfølgelig vanntemperatur. Skal du drive med triatlon så er aktivitetsnivået høyt i forhold til en som snorkler og hvor sekunder ikke har noen betydning. Når triatlon begynte å bli en aktivitet i Norge solgte vi vanlige 3,4 og 5 mm. surfedrakter til disse utøverne. Slik sett fungerer de fint, men i dag får du spesial våtdrakter for triatlon som du kommer fortere frem med. Til basseng bruk selger vi i dag mange vanlige shorty drakter som er fint for slikt bruk. Disse fungerer også fint om du svømmer aktivt når det er mer enn 16 grader i vannet. Skal du snorkle bør du følge tykkelse guiden vår lengre ned på siden og heller gå opp på tykkelse enn ned. Uansett så bør du velge en drakt til svømming som sitter tett (også i halsen). 

3.5  Våtdrakt til SUP og padling

Ved padling i kaldt vann og på vinteren er det vanlig å benytte tørrdrakter og så ta på seg klær under drakten etter forholdene. Imidlertid er en tørrdrakt dyr, mansjetter må vedlikeholdes og mange opplever det som litt vel "mye" med en tørrdrakt. Varmer solen så kan det uansett bli litt vel varmt om man padler litt aktivt når man benytter tørrdrakt. Er det varmt så er en våtdrakt neopren Long John vanlig å benytte. Denne gir armene full bevegelighet og beskyttelse mot sprut og eventuelt en tur i vannet. Sammen med denne  kan man benytte en våtdrakt jakke eller såkalt Bolero, en neopren "genser" topp eller en nylon padlejakke (som også kan være en tørrtopp). 

3.6  Våtdrakt til dykking

• Shorty: drakt med korte ben og korte armer
• Long John: drakt med lange ben uten armer
• Short Sleeve Steamer: hel drakt med korte armer
• Steamer: hel drakt med lange armer og ben
• Tørrdrakt: Hel tørr drakt som også lages i andre materialer enn neopren

Her er en guide som gir en omtrentlig oversikt over hva man trenger (vi forutsetter her at lufttemperaturen er lik eller høyere enn oppgitt vanntemperatur). Så må du også tenke litt på om du fryser lett eller ikke. 

5. HVILKEN TYKKELSE PÅ VÅTDRAKTEN TRENGER JEG?

Tykkere neopren er varmere, men det er også mindre tøyelig. Våtdrakter kommer i ulike kombinasjoner av tykkelser, målt i millimeter, og synlige i våtdraktens beskrivelse som ett, to eller tre tall (står ofte trykt på armen).

Vi benytter her en 5 mm. drakt som eksempel. Det første tallet som er oppført, 5, refererer til neopren tykkelsen rundt kjernen din, der du trenger mest isolasjon. De neste tallene, 4 og 3, vil referere til tykkelsen på armer og ben, hvor du vil ha mer fleksibilitet og ikke trenger så mye isolasjon. Her vil du dra nytte av en tynnere neopren. En drakt som koster mer vil ofte være sydd i sammen av mange paneler. For eksempel kan en 5/4/3 drakt (som på illustrasjonen) i tillegg ha 3 mm. bak på leggen og i knehasen og under armene for å gi bedre bevegelighet. Flere deler er lik mer arbeid er lik større kostnad. Ved flere deler kan man også form sy våtdrakten bedre slik at sitter bedre på. 

Hva du trenger vil avhenge av hvor og når du planlegger å bruke våtdrakten.

Som et utgangspunkt så sjekk gjennomsnittlig vanntemperatur på ditt favoritt sted på den tiden av året du planlegger å benytte den nye drakten din mest. Velg så det alternativet som passer best.

• 23 og oppover    - Drakt ikke nødvendig – eventuelt en 2 mm. topp. 
• 18 til 23 grader   - 3/2 mm. SS steamer - eventuelt shorty
• 15 til 20 grader   - 3/2 mm. eller 4/3 mm. steamer
• 12 til 16 grader   - 5 mm. steamer - eventuelt med sokker og hette 
• 7 til 14 grader     - 5 mm. steamer + sokker + hette
• 8 og under          - 6/5 mm. steamer + sokker + hette

I Norge er den mest benyttede draken en 5 millimeter tykk hel drakt (steamer). Til sommer bruk på hytta (vannsport bak båten) er det en 3 millimeter med korte armer som er det mest vanlige. Dette er også den mest vanlige nr. 2 drakten for de som har en 5 millimeter hel drakt.

6.2 GLIDELÅS PÅ BRYSTET (Front Zip - FZ)

Sannsynligvis den vanligste glidelåsstilen nå, tilgjengelig i et bredt spekter av dresser.
En kort, horisontal glidelås foran på våtdrakten, fester et panel som går over hodet.
Fordeler: Mer flex i skuldrene, og mindre flushing på grunn av lengden og plasseringen av glidelåsen.
Ulemper: Litt vanskeligere å komme inn i enn en drakt med glidelås bak, men ikke bekymre deg, det er en evne til det! 

6.3 GLIDELÅSFRI (Zip Free - ZF)

Denne typen våtdrakt forsegler ved å ha monterte, overlappende paneler som fungerer som en forsegling i stedet for en glidelås.
Mye benyttet i dag for ytelses- og konkurranse våtdrakter.
Fordeler: Våtdrakt typen som slipper inn minst vann og gir mest flex..
Ulemper: Ikke så slitesterk som våtdrakter med glidelås på grunn av mengden strekk som kreves hver gang du tar den av og på. Krever litt vrikking for å komme inn, men du får raskt taket på det

7. VÅTDRAKTENS SAMMENSETING OG SØMMER: 

7.1 Overlock eller mauser søm

Denne søm metoden er den samme som benyttes i veldig mye produksjon av klær. Her brettes endene mot hverandre og sys sammen. Det er nesten ingen drakter som lages på denne måten i dag. Du kan fortsatt finne noen rimelige produkter hos de store kjedene som er laget på denne måten. Draktene har omtrent samme  funksjon som en Flatlock drakt, men du ser ofte ut som Spiderman når du tar av deg drakten. I og med at drakten sitter stramt lager den forhøyde sømmen røde striper i huden (kan være direkte ubehagelig). 

 
7.2 Flatlock
Denne metoden innebærer å legge kanten av det ene panelet over det andre og sy gjennom dem begge. Det skaper en slitesterk søm med noe flex, men også mange hull gjennom neoprenen som kan lekke. Dette betyr at flatlock-sømmer generelt er reservert for sommervåtdrakter.

7.3 Blindsøm (blindstich) 

Du vil se blindsøm på high-end våtdrakter og våtdrakter for kaldt vann. Siden det sikrer minimal lekkasje, bedre fleksibilitet og ofte den beste holdbarheten av alle alternativene. Det er ofte oppført som Glued Blind-Stitched, eller GBS, fordi kantene på panelene er limt sammen, ende-til-ende, før de sys. Deretter går sømmen bare ca. halvveis gjennom neoprenet og stikker således ikke helt gjennom panelene. Dette resulterer i en solid og vanntett søm.

7.4 Teipet (tapet)

Det er her stretch tape er lagt på innsiden av sømmene for å gjøre dem mer vanntette og holdbare. Den fungerer som en ekstra barriere mot at vann kommer inn i våtdrakten. Strategisk taping betyr at den har blitt brukt på områder med høy belastning, mens fullt taping betyr at hver søm har blitt forsterket. Taiping blir ofte benyttet i kombinasjon med blindsøm (GBS) for å beskytte mot slitasje på de innvendige sømmene (større slitasje på tråden når du tar drakten av og på) 

 
7.5 Forseglet (sealed)

Flytende gummi helles over sømmene for å lage de helt tette. På noen våtdrakter gjøres dette både på innsiden og utsiden av sømmene. Dette gir også en total beskyttelse av sømmene. Dette finner du på kun de dyreste draktene. Teknikken kan også benyttes for å forsegle slitasje steder som for eksempel innvendige søm-avslutninger (som ofte er spesielt utsatt). 
 

8. TENGER JEG ER FORET VÅTDRAKT?

En våtdrakt består av tre hovedlag: den indre jerseyen, skum kjernen (neopren) og den ytre jerseyen. Hvert av disse lagene kan være en variasjon av forskjellige typer materialer og forbindelser, men alle prøver å oppnå et lignende mål: den perfekte balansen mellom varme, komfort og fleksibilitet. (Jersey er en type stoff som kjennetegnes ved at det ikke er vevet, men derimot strikket av en meget tynn garntype. Fordelen ved denne formen for fremstilling, er at det gjør stoffet enormt smidig og fleksibelt).
En fôr er et ekstra isolerende lag på innsiden av en våtdrakt, hovedsakelig funnet på mid-range til premium drakter. Fôr-materialene som brukes vil fortsatt være elastiske og lette samt vannavstøtende og hurtigtørkende slik at du ikke ender opp med tung og gjennomvåt fleece mot huden.
Med avansert våtdrakt teknologi kommer forskjellige merker med sine egne lette, super isolerende fôr typer for bedre å holde på varmen uten behov for tykkere neopren. Dette er en flott funksjon å ha på en våtdrakt fordi tynnere neopren gir mer fleksibilitet og komfort.
Når det er kaldt, er et fôr et flott tillegg til drakten din, som gir mer varme uten å måtte ofre fleksibiliteten til våtdrakten. Det betyr imidlertid ikke at du alltid vil ha et fôr hvis det er tilgjengelig for deg. Selv om disse materialene blir lettere og mer fleksible, trenger du ikke et for bruk i varmt vær. For konkurranser eller de mer aktive vannsportene, bør fleksibiliteten verdsettes fremfor den ekstra isolasjonen, siden du holder deg varm nok uansett.
Hvis du velger et fôr, er det verdt å merke seg at området som dekkes av det på hver våtdrakt vil variere. I hovedsak er det slik at jo mer du er villig til å betale, jo mer dekning får du, og hvis du regelmessig benytter drakten i kaldt vann er det verdt oppgraderingen. Noen våtdrakter vil ikke ha fôr i det hele tatt. For eksempel gjelder dette billige våtdrakter eller sommerdrakter. Noen våtdrakter vil være helfôret, noen vil bare være dekket på bena og overkroppen og noen kan kun ha et enkelt panel foran for å gi litt ekstra varme på overkroppen. 

De ulike merkene som Billabong, Prolimit, Excel, Ripcurl, Ion med flere bruker ofte sine egne "super navn" på disse isolasjons lagene. Det er litt som i Shampo og hudkrem verdenen. Noen forskjeller er det, men i hovedsak blir det benyttet en type syntetisk fleec fôr som trekker lite vann. I tillegg benytter noen også en type film under foret som er varme reflekterende (på linje med de metall folie liknende pleddene du ser utøvere benytter under idretts arrangementer). Dette gir ekstra varme uten at man behøver å gå opp i tykkelse på drakten (og vår erfaring er at det gir en effekt tilsvarende ca. 1 mm. drakt tykkelse). Det er foreløpig bare toppmodellene fra alle merker som tilbyr dette.
 
9. VÅTDRAKT HETTE - SKO - HANSKER: NÅR BØR JEG BRUKE TILBEHØR SAMMEN MED VÅTDRAKTEN MIN? 

Når du har valgt våtdrakten din, er det viktig å få det riktige tilbehøret. Dette vil gjøre deg i stand til å utvide sesongen for våtdrakten du har og i det hele tatt gjøre bruken mer komfortabel.

9.1  VÅTDRAKT SKO, STØVLER, BOOTS 

Når temperaturen synker, er neopren sko flotte for å holde føttene dine varme. Disse får du både med og uten fôr og i tykkelser fra 2 til 8 mm. Slik sett kan du drive med vannsport på Svalbard.

TYKKELSE
Dette avhenger av både vann- og lufttemperaturen samt dine personlige preferanser og hvor lett du blir kald. Generelt vil du gå for de tynneste våtdrakt skoene du kan komme unna med. Disse gir best bevegelse og følelse. Så snart du synes det er for kaldt å surfe barbeint er et par 3 mm våtdrakt støvler et flott start alternativ. Etter hvert som temperaturen synker ytterligere trenger du tykkere neopren for å beholde følelsen i tærne.
Som en grov guide anbefaler vi dette:

• 3 mm: Når du først finner ut at det er for kaldt til å surfe barbeint
• 5 mm: Vår, høst og vinter sør i Norge (sommersko for mange).
• 7mm:  Vinter, og for de som surfer nord i Norge

Så har du varianter også i 4 og 6 mm. som ligger mellom disse. Noen kommer med for og slik sett kan en 5 mm. med for være like varm som en sko i 6 mm. uten for. 

NEOPRENE SKO OM SOMMEREN?
Det handler imidlertid ikke bare om varme. Noen steder der stranden er steinete eller du skal surfe på et rev vil et par lette neoprene sko være din redning. Gummisålen vil beskytte føttene dine mot kutt, kråkeboller og andre ekle ting som lurer i vannet. I Norge er det også mange steder mye skjell og skarpe stener der man går ut. Er par våtdrakt sko vil her være redningen.

Type våtdrakt sko / boots: 

En annen ting å se etter er stilen eller formen på støvelen. Hovedalternativene du vil se er rund tå eller delt tå.

Neoprene sko med runde tå ser ut akkurat som du kan forvente; som et par vanlige sko med alle tærne sammen inne i skoen. Generelt gir dette et noe varmere resultat. 

Neoprene sko med delte tå er designet slik at stortåen din er skilt fra de andre. På en måte som en vott for foten. Det vil gi deg bedre balanse og grep sammenlignet med støvler med runde tå, men dette gir mindre isolasjon til stortåen. 

9.2  NEOPRENE VOTTER OG HANSKER

Våtdrakt hansker og votter er en annen verdifull investering for norske forhold. Neopren hansker er tilgjengelig i en rekke typer med både med og uten fôr. I tillegg får du våtdrakt votter og hansker i forskjellige tykkelser. Når du skal holde i en bom og du har neopren inne  i hånden gir dette dårligere grep. Du må holde hardere og du blir således fort sliten. MYE er prøvd, men fortsatt har ingen funnet løsningen. Således er godt grep og bruk av hansker/votter et kompromiss. 

Tykkelse:
Generelt vil du ha så godt grep som mulig og da er det tynne hansker som gjelder, men er det for kaldt så må man bare gå opp i tykkelse. Når du velger hanske og vott tykkelse er det de samme rådene som vi gir for våtdrakt støvler. Så tynn du kan for optimal bevegelse og følelse uten at hendene blir kalde. Oppgrader hvis du vet at hendene blir fort kalde.

Type:

Våtdrakthansker er tilgjengelig som standard 5-finger hansker, 3-finger eller til og med votter.

• Votter pleier å være varmest, men du ofrer selvsagt litt fingerferdighet ved å ha fingrene pakket sammen.
• Votter med åpen håndflate. Et godt alternativ for de som skal holde i noe (bom, åre, vinge håndtak, etc.). Dersom vannet ikke er for kaldt er dette den beste løsningen vi har for slikt bruk. Er det kaldt må du bare oppgradere (og akseptere dårligere grep).
• Standard 5-finger hansker vil gi deg bedre bevegelse i fingrene. Noe som er nyttig hvis du for eksempel har glemt å feste leashen eller låse bilen før du tar på deg hanskene.
• 3-fingerhansker (også kalt hummerhansker - lobster gloves) gir deg fri bruk av tommelen og pekefingeren, men vil holde de tre andre fingrene varme sammen. 

9.3  VÅTDRAKT HETTER OG LUER

Omtrent 50% av ditt varmetap går igjennom hodet. Med hår som binder kaldt vann kan varmetapet bli svært sort. Er du ute en kaldt dag med riktig drakt, og du begynner  å fryse etter å ha vært ute en stund uten hodeplagg, er sannsynligvis ditt varmetap gjennom hodet for stort. Årsaken er ikke at du har for tynn drakt. Derfor må man bruke hodeplagg (neoprene hette eller lue) på kalde dager.
Neoprne lue (beanie)
Ideell for mellom sesonger, når hodet begynner å bli kaldt, men du ikke helt trenger en full hette. En lue eller "beanie" er veldig fin å ha på og gir ikke den innelukkede følelsen som en hette kan gi. Der man blir vasket i bølger eller elvestryk kan neopren luer vaskes av hodet. Derfor kan en hette som går under haken være nødvendig under slike forhold.
Saparat hette (hood)
En enkel og fleksibel måte å oppgradere våtdrakten for kaldere forhold. En hette dekker hele hodet unntatt ansiktet. Med en separat hette blir det enkelt å skifte avhengig av været, men den kan etterlate deg et gap mellom våtdrakten og hetten som kan slippe inn kaldt vann. Noen opplever også at en hette kan gi de dårlig balanse når den er tett over ørene.
Integrert hette eller våtdrakt med hette
Hvis du utelukkende planlegger å surfe i kulden, er det en god idé å kjøpe en våtdrakt med permanent integrert hette. Du trenger ikke bekymre deg for å miste den bak i bilen eller glemme den hjemme – den er der alltid. Det vil også stoppe vann som lekker ned i nakken. Den største ulempen er at om du noen gang vil surfe uten hette så er det irriterende å ha den hengende bakpå drakten når den ikke brukes.